Berner sennenhunden er en av de fire sennenhund- rasene, og absolutt den mest kjente og utbredte. Rasens opprinnelsesland er Sveits, men hvor gammel rasen egentlig er og hvor den stammer fra - se det er mer usikkert. En hund som likner svært meget på berner sennen- hunden er beskrevet av den romerske dikter Columellas allerede for 2000 år siden.

I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.

Den første offentlige anerkjennelse av berner sennenhunden som rase var ved en utstilling i Bern i 1904, hundene gikk da under navnet «Durrbachler» da det særlig var i Durrbach-traktene ved Gurnigel man fant gode representanter for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner Sennen. I dag er berneren en av de mest populære hunderaseri Sveits, og populariteten er stor også i resten av verden. Til Norge kom rasen i 1956, men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar.

I dag er berner sennenhunden en sært populær rase i Norge med gjennomsnittlig 300 nyregistreringer årlig. Berneren er en meget allsidig hund, den brukes både til trekk, kløv, lydighet, brukshundaktiviteter og agility. For de aller fleste er allikevel berneren kosehund og turkamerat. Den er en ypperlig familiehund, lettlært og stort sett grei å ha med å gjøre.

Helhetsinntrykk

Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse

Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode

Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne

Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører

Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt

Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals

Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender. Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter

Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale

Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser

Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels

Langt rett eller lett bølget hår.

Farge

Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.